|
eTwinning er hovedinitiativet i EUs
eLearning-program. Det fremmer skolesamarbeid i
Europa gjennom bruk av informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT) ved å tilby støtte,
verktøy og tjenester som gjør det enkelt for skolene
å starte kort- eller langsiktig samarbeid i hvilket
som helst fag.
|
|
GULLEPLET
utdelt av
Norsk Pedagogisk Dataforening
Gullepleprisen deles ut av Norsk
Pedagogisk Dataforening til kandidater som har
utmerket seg ved å bruke IKT i skolen på en slik
måte at det fremmer læring og måloppnåelse i forhold
til læreplanens mål. Dette er en nasjonal
utmerkelse som henger meget høyt.
Charlottenlund ungdomsskole er stolt av å kunne
bekjentgjøre at en av våre lærere, Anita Normann, nå
har mottatt denne prisen.
 |
| Morten Brekke, nestleder
i NPeD, Harald Jørgensen, leder i NPeD,
Anita og program-/konferanse-/seremoni-leder
Dan Børge Akerø. |
Juryens
begrunnelse :
”Anita Normann
har gjennom en årrekke stått i front når det gjelder
bruk av IKT og elevenes læring, først ved Huseby
u.skole og nå ved Charlottenlund u.sk. i Trondheim.
Hun er en fremragende pedagog for sine elever og
kursholder og inspirator for kolleger. Hun har vært
med å drive frem utviklingsprosjekter som har
gjennomsyret hele skolen og jobber med
spredningsarbeid både nasjonalt og internasjonalt.
Anita Normann
har bidratt til mange eksempler på godt
læringsutbytte for elevene sine. Hun setter elevenes
læring i sentrum. Hun er svært opptatt av som lærer
å ta på alvor at vi har en generasjon med
mediekyndige ungdommer i skolen, og at vi må bruke
dette som et godt utgangspunkt for læring. Det er
også viktig for henne at dette må få konsekvenser
for hvilken metodikk man må bruke for å klare å
koble elevene på i læringsprosessene. Hun har bl.a.
utviklet metodikkk med utgangspunkt i produksjon av
digitale fortellinger (Digital StoryTelling, DST).
Denne metodikken byr på rike
differensieringsmuligheter som også er inkluderende
for elever med generelle- eller spesielle
lærevansker og for minoritetsspråklige elever. Hun
har i tillegg vært en viktig drivkraft i de mange
IKT-utviklingsprosjekter skolen har deltatt i i
mange år, f.eks. 1001 Speil, ulike
eTwinning-prosjekter og Comenius-prosjekter.”
Vi gratulerer
med en høyst fortjent utmerkelse!
Kolleger
ved Charlottenlund ungdomsskole
|
|
Innhold på denne sida:
|
|
eTwinning;
- et initiativ for samarbeid mellom skoler
i ulike europeiske land via Internett.
eTwinning er hovedinitiativet i EUs eLearning-program. Det
fremmer skolesamarbeid i Europa gjennom bruk av
informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ved å tilby
støtte, verktøy og tjenester som gjør det enkelt for skolene
å starte kort- eller langsiktig samarbeid i hvilket som
helst fag.
”TELLING LIVES”
Charlottenlund ungdomsskole hadde skoleåret 06/07 et
eTwinningprosjekt med en skole i Finland, knyttet til
engelskfaget i team 8A. Prosjektet ble kalt “Telling Lives”,
og gikk ut på at elevene i begge involverte land skulle
produsere små digitale fortellinger knyttet spesielle
episoder lI livene sine, eller opp mot gjenstander eller
personer som betydde mye for dem.
Filmene ble produsert på bakgrunn av elevenes egne private
arkiv (f.eks. scannede albumbilder, utklipp, barnetegninger
etc.), samt opptak av deres egen stemme som fortalte selve
historien de ønsket å formidle. Det ferdige produktet ble
deretter lastet opp på et lukket område på prosjektets
TwinSpace (vår plass på det europeiske eTwinning nettstedet
www.etwinning.net). Her fikk elevene tilgang vha
passord, slik at de både kunne laste ned sine partnerelevers
filmer, kommentere dem på engelsk på et Forum, og stille
spørsmål til de finske elevene.
-
En
annerledes måte å lære og bruke engelsk på, og en ny og
spennende måte å ta i bruk digitale verktøy på i skolen.
|
| |

|
|
| |
”L’EUROPE, C’EST NOUS”
Dette eTwinning prosjektet ble gjennomført over 3
måneder i løpet av skoleåret 2007/08, i en av
franskklassene på 10.trinn. Prosjektet var et
samarbeid mellom oss og en skole i Berlin, der
elevene også lærte fransk. Arbeidet gikk ut på at
våre elever og de tyske elevene utarbeidet både
bilde- og Powerpoint presentasjoner om seg selv og
skolen sin. Disse ble lastet opp på et Twin Space
(som er et lukket nettsted som hvert registrerte
prosjekt får tildelt på den Europeiske eTwinning
Portalen). Elevene fikk gjennom passordtilgang til
dette nettstedet anledning til å laste ned og se på
hverandres tekster og presentasjoner.
”Moi, mon ville, mon pays et toi?”
På årets 10.trinn har den minste
av de to franskgruppene på skolen, (en tilpasset
gruppe med elever som jobber etter egne læringsmål
og utelukkende jobber muntlig og praktisk med
språket), inngått et eTwinning prosjekt med skoler i
flere andre land, blant dem Danmark, Storbritannia,
Romania, Frankrike og andre.
Prosjektet går ut på at vi vha
andre uttrykk enn det skriftlige skal dele
opplysninger om oss selv, byen vår og landet vårt.
Elevene har så langt laget en slags quizz om seg
selv knyttet til et gruppebilde, de har laget
lydfiler hvor de presenterer seg selv og familien,
og de er nå i gang med å produsere digitale
sammensatte tekster om skolen sin.
Alt lastes opp på et lukket
nettsted slik at man går dit for å laste ned det som
våre partnerskoler har laget. Produksjonene er på
veldig enkel fransk, men det gir en fin selvfølelse
for alle involverte å vite at medelever i andre land
kan lytte til, og forstå det som den enkelte
produserer på fransk.
Prosjektet vil vare ut skoleåret,
og for Tintin-gruppa (den tilpassa gruppa i
fransk på vår skole), vil prosjektet bli et
hovedfokus for det faglige arbeidet de neste
månedene. De fleste aktiviteter i gruppa bygges
altså rundt vår deltagelse i eTwinning prosjektet.
Anita Normann (25.01.09)
|
Se også:
Den norske eTwinning sida: www.skolenettet.no/etwinning
Det europeiske nettstedet:
www.etwinning.net
Anita Normann (anita.normann@trondheim.kommune.no)
Kontaktperson for eTwinning på Charlottenlund ungdomsskole
|
|
|
Anita Normann er kontaktperson for
eTwinning på Charlottenlund ungdomsskole i Trondheim.
Hun er en erfaren eTwinner som har vært med helt siden
oppstartkonferansen i Brussels i januar 2005. Her er
hennes tanker rundt internasjonalisering i skolen og
prosjektsamarbeid over landegrensene.
Hva
var bakgrunnen for at dere satte i gang med et
internasjonalt samarbeid?
Et ønske om å få til
et internasjonalt samarbeid der elevene kunne praktisere
sine engelskkunnskaper samidig som de fikk anledning til
å bruke digitale medier på en ny måte i skolen.
Hvorfor valgte dere å bruke eTwinning?
Enhver mulighet til å la elever
samarbeide med elever i andre land er verdifull i seg
selv. Personlig har jeg erfaringer med Comeniusprosjekt
fra en tidligere skole jeg jobbet på. Dette var et godt
og spennende prosjekt, men likevel er Comenius både et
mye trangere nåløye å komme gjennom,
samt at det kan virke mer arbeidskrevende i forhold til
søknad og rapportering. Men jeg vet det er skjedd
endringer også i Comenius og de andre
prosjektprogrammene under Sokrates i løpet av siste år!
eTwinning er likevel mye lettere både å komme igang med
og å drive. På tross av at man i eTwinning ikke har
anledning til reelle møter mellom samarbeidende elever,
er det likevel et spekter av
muligheter i forhold til hvordan selve
samarbeidet kan foregå og til hvordan prosjektet skal
gjennomføres. I tillegg til de mange og ulike
samarbeidsverktøyene man kan benytte seg av, vil jeg
også trekke fram eTwinning nettstedet, og det ”rommet”
man får tilgang til når et prosjekt er etablert (TwinSpace).
Her fungerer det veldig greit med å la elever få
passordtilgang slik at de selv kan lese og skrive
kommentarer o.l. Dermed kan eierforholdet til selve
prosjektet bli like stort selv om elevene ikke møtes
ansikt til ansikt i den virkelige verden.
Fordi
et eTwinning prosjekt ikke har noen andre faste rammer
enn at det skal foregå mellom to skoler i to land, er
det helt opp til de involverte parter selv å bestemme
lengde, form, innhold, involverte fag etc. Dette gjør at
eTwinning både er en enkel og samtidig en veldig
fleksibel måte å samarbeide på. Dette igjen førert til
at det er lett å finne tilknytningspunkter til ulike
tema/mål i fagplanene. Akkurat det siste syns jeg er et
viktig poeng. Hvis vi i skolen skal legge til rette for
at elevene våre skal få anledning til å samarbeide med
elever i andre land, må det være slik at det vi gjør i
prosjektet, er et tema vi likevel skal jobbe med. Altså,
samarbeidsprosjektet er den måten vi velger å jobbe med
akkurat det spesifikke temaet fra årsplanen på. Tenker
vi slik tror jeg det er lettere å integrere prosjektene
som en av flere måter å jobbe på i et fag. Det er i
hvert fall min egen erfaring!
Hvordan kom dere i kontakt med partnerskolen
deres?
Jeg hadde i flere måneder vært på leting
etter en partner i Finland, som kunne tenke seg å dele
min prosjektidé. Grunnen til at jeg ønsket meg Finland
var at jeg hadde en plan om at hvis prosjektet lyktes så
kunne vi kanskje bruke vårt samarbeid som et springbrett
til en prosjektsøknad innen for NordPlus junior
programmet.
Jeg
hadde allerede brukt de mulighetene til å finne partnere
som ligger på eTwinning nettstedet, uten å lykkes helt.
Det var først da jeg deltok på en lærerworkshop i
Edinburgh, og der traff den finske nasjonale
koordinatoren at det tok av. Hun annonserte for min
prosjektidé i det finske eTwinning nyhetsbrevet, og det
var slik at jeg kom i kontakt med hun som ble min
eTwinningpartner.
Hva var den pedagogiske målsetningen med
prosjektet?
Vårt prosjekt; Telling Lives,
som ble avsluttet ved slutten av forrige skoleår, hadde
som mål at elevene skulle produsere små digitale
fortellinger på engelsk basert på historier og
erfaringer fra eget liv. Disse fortellingene skulle
elevene dele med sine partnerelever gjennom at vi lastet
opp filmene (de digitale fortellingene) på vårt Twin
Space. Det at elevene fikk en mulighet til en naturlig
måte å bruke språket på, håpet vi skulle virke
motiverende.
Kan du gi en kort oppsummering av prosjektplanen
– hva slags aktiviteter/tidsperspektiv? Hvem var
involvert?
Deltagerne var to ungdomsskoleklasser, hos oss i Norge
var det en 8.klasse. Prosjektets varighet var først
avtalt til to år, men det ble pga av et nyfødt barn i
Finland avsluttet allerede etter det første året. Min
nygifte finske kollega fikk sin førstefødte! I løpet av
det ene året prosjektet varte produserte elevene to
ulike digitale fortellinger. Første tema var: ”My pet” (evt.
”My teddybear”, for de som ikke hadde noe kjæledyr). I
runde to bestemte vi i fellesskap med elevene våre å
produsere historier fra livene våre rundt temaet ”I
love...”.
Kort
fortalt var gangen i abeidet med en digital fortelling
som følger:
·
Bestemme
seg for tema innenfor det som var bestemt som hovedtema.
·
Skrive et
kort manus på ca. 150-200 ord, hvor elevene oppmuntres
til å vektlegge tanker og følelser, og til å være
personlige uten å bi private. Manusarbeidet ble fulgt
opp av lærer og foregikk i flere runder.
·
Arbeid med
å finne bilder (eller arkivmateriale som vi
kaller det). Disse må ende opp i digital form, men kan i
utg.pkt. være bilder, tegninger, utklipp, dikt, m.m.
·
Arbeid med
fortellerstemmen. I denne fasen øver elevene inn det som
etterhvert skal bli lydopptaket. Vanskelig ord må
trenes, intonasjonen må perfeksjoneres!
·
Arbeid med
det digitale uttrykket. I denne fasen jobber elevene med
programvaren (MovieMaker), for å sette sammen bilder i
rett rekkefølge, legge på intro- og avslutningstekst,
legge på overganger mellom bildene o.l.
·
Gjøre
lydopptak og evt. legge på musikkspor.
Når alt dette var gjort ble de ferdige
filmene lagret i epostformat for å kunne lastes opp på
TwinSpace. Det samme gjorde våre finske partnere.
Elevene i begge land fikk gjennom sin passordtilgang til
TwinSpace anledning til å laste ned og vurdere
hverandres filmer, og å kommentere disse gjennom å bruke
BulletinBoard og Forum, som ligger inne i TwinSpace.
Hvilke verktøy/kommunikasjonskanaler brukte dere
i prosjektet?
Vi kommuniserte gjennom å bruke mail,
Forum og BulletinBoard som finnes i TwinSpace.
De
verktøy vi brukte i prosjektet vårt var Word til
manusarbeid og Moviemaker til prduksjonsarbeidet. Noen
elever brukte Audacity til å jobbe med lyden sin. De
fleste brukte enkel bildebehandling i Picture Manager,
mens noen brukte litt mer avanserte metoder gjennom
Adobe Photoshop.
Har dere støtt på noen spesielle vanskeligheter
(tekniske, kommunikasjonsmessige, kulturelle,
pedagogiske....)? Hvordan har dere taklet dem?
Den
finske klassen hadde problemer med lyden på sin første
produksjonsrunde. Utover det gikk det aller meste etter
planen. Vi to involverte lærerne klarte å finne
løsninger på de småtingene som oppsto underveis, og noe
fikk vi hjelp til også av den norske koordinatoren for
eTwinning. Dette handlet f.eks. om hvordan man gikk fram
for å invitere elever inn som brukere med
leserettigheter i TwinSpace. ·
Er det noe som fungerte spesielt bra (en
spesiell elevaktivitet, teknisk verktøy,
organisering...)?
Her
vil jeg trekke fram det med organiseringa på egen skole.
Charlottenlund ungdomsskole har et
utviklingsprosjekt kalt 1001 Speil. I dette
prosjektet fokuserer vi bl.a. på eleven som formidler.
Hvert årstrinn har fått et spesielt trinnfokus. I
8.klasse gjennomfører vi en systematisk verktøyopplæring
slik at elevene kan lære mange ulike måter å formidle
sine kunnskaper til andre på. Da mine elever gikk i
8.klasse i fjor, var verktøyopplæringa i digital
storytelling knyttet til den første runden i
Telling Lives (eTwinning prosjektet vårt). Elevene
skulle lage digitale fortellinger knyttet til temaene
”My pet” eller ”My teddybear”. Innholdet var tatt fra
engelskplanen, og uttrykket de skulle lære i akkurat den
runden av verktøyopplæringa var det verktøyet de trengte
i eTwinning prosjektet sitt, nemlig MovieMaker.
Grunntanken i skolens utviklingsprosjekt var også en av
hovedgrunnene til at jeg valgte akkurat den
arbeidsformen jeg gjorde i eTwinning prosjektet. Jeg
ønsket å gi elevene en god faglig
innfallsvinkel til å praktisere innlærte digitale
verktøy i 8.klasse. Helhetstenking blir derfor et
nøkkelord i forhold til noe jeg er spesielt godt fornøyd
med her.
Hva vil du si er det viktigste utbyttet
av prosjektet
for
elevene?
Her vil jeg trekke fram tre ting: Det
første knytter seg til det jeg kaller ”bruk av elevenes
hverdagskompetanse”. Min erfaring gjennom flere år er at
når vi i skolen åpner opp for at elevene kan få
anledning til å bruke hverdagskompetansen sin, altså det
at de kan få bruke sine mediekunnskaper også i
skolesammenheng, får vi mer motiverte elever. Dagens
unge er nemlig som gruppe svært mediekyndige, og det bør
vi ta på alvor og benytte oss av i skolen. Dette så jeg
også i Telling Lives prosjektet. Elevene syntes at det å
få anledning til å produsere små digitale fortellinger,
basert på egne arkiv i form av albumbilder, tegninger,
dikt, utklipp o.l., var en veldig spennede måte å
arbeide på og å bruke digitale medier på. I loggene sine
nevner de det med variasjon fra læreboka som noe
positivt.
For
det andre var det veldig mange elever som syntes at de
lærte mye gjennom å gjøre lydopptak av sine skrevne
manus. Flere av dem sa at de for første gang hadde hørt
hvordan de selv snakket engelsk! For mange ble derfor
den fasen hvor vi jobbet med lydopptakene en lærerik
fase i forhold til arbeidet både med uttale og
intonasjon.
Det
siste jeg vil nevne her er at når vi jobber med det som
kalles digital storytelling i et eTwinning
prosjekt benytter vi oss egentlig av alle aspekter
innenfor et språkfag. Elevene skriver manuset sitt, de
leser, de bruker språket muntlig både gjennom å gjøre
lydopptak, samt å lytte til seg selv og å lytte til
medelevers ferdige filmer. Alle basisferdigheter unntatt
regning berøres i prosjektet. Og de jobber digitalt!
Hva vil du si er det viktigste utbyttet
av prosjektet
for
lærerne?
Min finske partnerkollega kunne ikke det
rent tekniske rundt det med digital storytelling da vi
startet opp, så vårt prosjekt hadde som fase én at jeg
lærte henne opp i MovieMaker, den programvaren vi skulle
bruke til å lage de ferdige produktene. Deretter ga vi
hverandre et oppdrag hver, sånn at vi to først skulle
bli bedre kjent med hverandre. Jeg laget en presentasjon
av meg selv og min familie, som en digital
story. Hun presenterte seg gjennom å lage sin
digitale fortelling rundt sitt eget nylig avholdte
bryllup! Dette var for oss en morsom måte å starte opp
prosjektet på, og bli litt kjent med hverandre. Etter
dette følte hun at hun hadde nok kunnskaper til å starte
opp med elevene sine.
Underveis i samarbeidet produserte vi digitale
fortellinger to runder med elevene våre. I begge rundene
følte vi at det var lett å få til det med tilpassing og
differensiering. Det skjer nærmest av seg selv når man
jobber på denne måten. Det høres kanskje utrolig ut, men
slik er erfaringene våre....
Hva vil du si er det viktigste utbyttet
av prosjektet
for
skolen?
Skolen fikk sin første eTwinning erfaring
gjennom Telling Lives prosjektet. I seg
selv er det positivt! Nå vet de aller fleste på vår
skole hva eTwinning er , og hvordan man kan komme i gang
og gjennomføre et prosjekt. I tillegg er det viktig for
oss at vi har fått nok en arena å vise oss fram på. Både
for elever, foresatte og lærere er det viktig å kunne
være en synlig skole både lokalt, nasjonalt og
internasjonalt. Det er med på å
bygge stolthet og å skape identitet. Begge deler er
viktige aspekter i skolen!
Anita Normann
Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim.
Prosjektet Telling Lives
Skoleåret 2006/07
Artikkelen er publisert på Skolenettet og
kopiert derfra:
http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=45105&epslanguage=NO&print=true
|
|
|
|
Tilbake |
|