Til venstre: John Dinesen vil at elevene skal lære praktiske ferdigheter i ungdomsskolen og at elevene må utfordres til å finne  svarene selv. - Egenprodusert kunnskap sitter lengre enn pugging, mener han.
Til høyre: Calle Dons fra lærerutdanninga ved HiST bistår Charlottenlund ungdomsskole.

Både åttende- og niendeklassingene på Charlottenlund skole har i dag i overkant én time i uka med et tilbud som er litt spesielt. Elevene får nemlig prøve ut i praksis - med egne hender - om matematikken som står i boka stemmer med virkeligheten. I stedet for å instrueres i detalj om fart, friksjon og energi, får elevene bygge egne biler i plast som påsettes en elektromotor. Modellbilen skal deretter tilbakelegge en viss strekning på en viss tid, og elevene skal kunne forklare læreren hva som foregår. Eller, elevene får en loddebolt og et lommelyktbatteri, og får beskjed om å lage et kretskort eller et ringeapparat som fungerer.
- I stedet for at elevene tilegner seg denne kunnskapen ved at jeg forteller dem det, eller at de må pugge det i ei bok, er jeg sikker på at kunnskap som de produserer sjøl, vil sitte mye lenger. Dessuten, elevene gir uttrykk for at de liker å lære på denne måten, og at de forstår hva de lærer. Dessuten lærer de å lære, de oppdager gleden ved å lære. Dette kan komme godt med når de skal over i den videregående skolen, mener John Dinesen.

1001 speil
Charlottenlund skole har i sam-arbeid med lærerutdanningsmiljøene ved HiST og NTNU gått sammen om en søknad, og er innvilget tre millioner offentlige kroner for å kjøre et treårsprosjekt med denne alternative undervisninga. Prosjektet har fått navnet «1001 Speil», nettopp fordi det finnes utallige måter å stimulere til læring på. John Dinesen har hatt hjelp til å utforme undervisningsopplegget av lærerutdanninga ved HiST, og høgskolelektor Calle Dons ved ALT har brukt mange timer på Charlottenlund.
- Skolen slik vi kjenner den, har dyrket det abstrakte språket. Mange faller utenfor. Her forsøker man et annet språk, og erfaringer viser at praksis kan være en bedre måte å lære på. Elever med lese- og skrivevansker gjør det mye bedre i faget når de får prøve og feile i praksis, enn om de bare har boka. At ungdom faller fra i videregående, skyldes like mye de negative erfaringene de har fra ungdomsskolen, som det de opplever på videregående, mener Dons.

Bygger skip
- Dette er et fruktbart samarbeid mellom skolen og lærerutdanninga, og burde vært forsøkt på langt flere grunnskoler, mener Dinessen, som priser rektor Per Egil Toldnes for at han tør å prøve ut alternative læringsmåter.
Også Dinesen mener skolen er alt for teoretisk, og legger til at den gjennom årene har blitt for feminisert.
- Med det mener du?
- At praktiske ferdigheter er skjøvet helt ut, og at man tar det for gitt at alle skal studere teori videre. Sånn er det ikke, og det er for galt at ungdom ikke skal kunne oppleve resultater av det de lærer. Nå er vi i ferd med å bygge en båt på én meter, det vil si at grupper av elever bygger hver sin båt. For å konstruere båtene, har vi fått et datategneprogram fra Fosen Mek som heter Freeship. Her beregner vi hvordan skipet kan få stabilitet og balanse, og deretter bygges båtene her på verkstedet med motor og alt. Til slutt kommer vi til å prøve resultatene i praksis på Skipsmodelltanken på Tyholt, og da får vi det endelige svaret. Dette er en prosess som inkluderer data, håndverk og teori. Er det noen som tviler på at det ligger læring i dette?
- Men det blir dyrt med slike dedikerte lærere som deg?
- Det kan nok bli dyrere å la være, mener John Dinesen.

Elevbedrift
Elevene ved Charlottenlund ungdomsskole har laget flere elevbedrifter. På toppen sitter konsernledelsen.
Det hele startet som en gigantisk idédugnad, der det ble kastet fram brottsjøer med gode og dårlige forslag. Til slutt satt elevene igjen med omtrent ti konkrete forretningsideer. Meningen er å tjene penger, slik at elevene har råd til å reise med De hvite bussene nedover i Europa når de begynner i tiende klasse neste år. Blant de idéene som er realisert og i full sving er:

- Fotballskole
- Musikkgruppe
- Dropsfabrikk
- Smykkefabrikk
- Kafédrift

Hver gruppe består av noen nidendeklassinger, hvorav én er ansvarlig. Det er satt opp budsjett og det føres regnskap. Kafégruppa lager pizza og baker, musikkgruppa har hatt spillejobber og dropsgjengen har solgt varene sine under Klæbumessa. Til sammen skal dette bli noen kroner som kommer godt med når europaturen starter. Men det viktigste er at elevene lærer ansvarlighet, samarbeid og at praktisk arbeid gir konkrete resultater.