|
Ingen av ungene er særlig høye i hatten. På veien oppover mot huset hadde alle tenkt sitt om det som hadde skjedd den siste uka. Hadde ikke Steinar lest annonsen, ville det ikke blitt noe av denne turen. Og hadde de valgt å ikke bry seg om tilbudet fra Anton Larme, kunne de vært hjemme hos familien sin nå, istedenfor å stå her i mørket, i ødemarka, langt fra folk. Var de blitt lurt? Hva vil skje med dem nå? Skal de virkelig våge å gå inn i dette forlatte huset? Vebjørn står der og knuger nøkkelen i handa si. Han kjenner at han har mest lyst til å snu og springe tilbake, men vet at det er svært langt å gå tilbake til nærmeste trafikkerte vei. ”Hva gjør vi nå?” spør Gro. Hun kjenner at stemmen avslører hvor redd hun er. Hele gjengen står og ser rådville på hverandre. De begynner å diskutere om de skal snu eller gå videre. ”Gi meg nøkkelen!” utbryter Steinar. ”Hvis ingen andre vil, så gjør jeg det!” Han kjenner nok på ansvaret for at dette er kommet i stand. Han går opp trappa og setter nøkkelen i nøkkelhullet. Først kjennes det som om den ikke passer, men med litt makt får han vridd om, og døra er åpen. ”Hysj! Hva var det?” setter Gunnar i. ”Hørte dere det?” Det blir dørgende stille. Gunnar ser ut som han har sett et spøkelse. ”Hva mener du?” spør Gro. ”Hørte dere ikke lydene?” spør Gunnar. ”Innbilning!” sier Steinar og trykker håndtaket ned. Med en knirkende lyd går døra opp.
Det første rommet de kommer inn i er en slags gang. Til høyre ser de to trapper. Den ene går opp til loftet, den andre ned i kjelleren. ”Vi går inn!” sier sier Halldis. ”Jeg vil se hvordan det ser ut der inne!” Vebjørn tviler: ”Vent! Er dere sikre på at det er trygt?” Steinar vil ikke høre mer på innvendingene, og han skrever over dørstokken. De andre følger etter. ”La oss undersøke hvert rom nøye med en gang!” foreslår Berit. ”OK! Renate og jeg sjekker loftet,” sier Gro og peker mot trappa. ”Da undersøker Gunnar, Halldis og jeg kjøkkenet og stua, så kan Vebjørn og Berit sjekke kjelleren,” sier Steinar, og høres mer og mer ut som en leder.
Med lommelykter i hendene går alle i gang med den første inspeksjonen. Sekkene blir stående i en dunge i gangen. Etter at alle rommene er undersøkt, begynner de å finne ut hvor de skal plassere tingene sine, og hvor de skal sove. Steinar bestemmer seg for å gå rundt huset for å finne ut hvordan utedo og vedskjul ser ut. Etter hvert får det plassert tingene sine, tent stearinlys og fyrt opp i ovnen. ”Dette begynner nesten å bli koselig!” sier Halldis, men det høres ikke ut som hun mener det. ”Hvem er dette sin?” sier Gunnar, og peker på kofferten han hadde dratt med fra veien. Ingen svarer. ”Er det ingen som eier kofferten?” sier Gro. ”Hvorfor er den her da? Vi må se hva som er inni!” Gro åpner, og det viser seg at den inneholder litt av hvert. ”Men hvor er Steinar!” spør Halldis. ”Vet ikke. Han gikk ut for å finne doen.” sier Vebjørn og gløtter på klokka. ”Men det er ei god stund siden nå!” Straks begynner han å tenke på alle ulykkene Steinar kan ha vært utsatt for. ”Vi må gå ut og finne ham med en gang!” fastslår Renate.
|
