Elevene diskuterer opprømt hva dette kan bety. Er dette noe for dem? Steinar spør om noen av de andre har lyst til å være med. Både Vebjørn, Halldis, Berit, Gunnar, Gro og Renate er interesserte. Lett-tjente penger, mener de. Samtidig kjenner de på seg at noe er som det ikke bør være med denne saken. De avtaler å møte på hotellet i kveld, og gir de andre i klassen streng beskjed om ikke å nevne dette til noen. Steinar gjemmer avisa fort, og praten stilner idet læreren kommer inn i klasserommet.

Samme kveld klokka 7 møtes de sju ungdommene i byen for å gå til hotell Havgløtt. Hjemme har de fortalt at de skal på kino. De er svært spente når de går inn i resepsjonen på hotellet og viser fram annonsen som de har klipt ut av avisa. Damen bak skranken ber dem gå til rom 207 og vente der. 

De går opp trappene og finner rom 207 helt tomt. De setter seg ned for å vente. Ingen andre ser ut til å ha lest annonsen eller fattet interesse. Uvissheten er stor og mange tanker farer gjennom hodene deres. Hva vil skje nå? Hvem venter vi på?

Stillheten brytes omsider av at en mann kommer inn i rommet. Han presenterer seg som Anton Larme. Larme spør hvor gamle de er, og om noen vet at de er der. Han vil også vite om de er "seriøse", som han sier. Han vil betale dem godt hvis de i all hemmelighet overnatter på småbruket Gråheia i Brådalen natten mellom 8. og 9. desember i år. Han ber dem undertegne en kontrakt, for å "ha alt i ordnede former", som han kaller det. 

Ungdommene er proppfulle av spørsmål, men Anton Larmes væremåte gjør at de ikke våger å spørre om alt de lurer på. Han svarer også temmelig unnvikende på spørsmålene han får. Han krever at de bestemmer seg etter en liten tenkepause. Mens Larme så er ute av rommet,  drøfter ungdommene situasjonen. Gunnar og Gro har lyst til å trekke seg fra hele greia, men Steinar og Renate argumenterer imot. Tenk på alle pengene de kan tjene på en spennende måte! Det hele ender med at alle sju undertegner kontrakten. 

Tilfreds ber Anton Larme dem møte opp på Høytenlaven busstasjon lørdag 8.desember klokka 16.00, ferdig pakket. Han gjentar at ingen må få vite hva og hvor de skal.

I dagene som kommer har ungdommene mange skrupler, men de oppmunterer hverandre. Samtidig lykkes de med å holde tett. Til de andre i klassen sier de at det med annonsen bare var tull, og til foreldrene sine sier de ingen ting. Men de legger en plan for helga som går ut på at alle skal overnatte hos en annen i klassen, og heldigvis fatter ingen mistanke om at noe er i gjære.

Samtidig har en journalist fattet interesse for annonsen om overnatting. Hennes detektivarbeid fører henne til et annet avsidesliggende hus i Brådalen. Der møter hun gamlingene Olga og Olaus som vet mer enn de vil tilstå om hva som skal ha skjedd på Gråheia for tjue år siden. Etter samtalen med de to gamle, blir journalisten lysten på å finne ut mer, men dessverre får hun en viktigere sak å arbeide med denne helgen og må legge Gråheia-saken på is ei stund...

Med fullpakkede sekker møtes gjengen på Høytenlaven busstasjon lørdag ettermiddag.  Snart svinger en liten buss inn på plassen og stopper foran dem. Den kortvokste sjåføren stiger ut og gestikulerer og peker. Uten ord ber han dem lesse på bagasjen og sette seg inn i bussen. 

Snart er de på vei nordøstover. Den tause sjåføren er utilnærmelig, og kjøreturen går uten mye snakking. Veien blir smalere etter hvert som de tar av på veier ingen av dem tidligere har kjørt. Etter å ha kjørt et godt stykke langs en svingete vei uten gatelys eller bebyggelse å se, stopper bussen. Sjåføren peker mot en sti som forsvinner innover i skogen og rekker ti fingre i været. Deretter forlater han dem. 

De står med sekkene i tusmørket, det snør lett og alt blir stille når bussen ikke lenger er å se eller høre nede i bakkene.

Vebjørn går fremst innover stien med lommelykt i handa. Det er han som har fått utdelt nøkkelen. De andre følger tett bak ham. Gunnar går bakerst. Han bærer en ekstra koffert. En av de andre har vært så dum å gå fra kofferten sin der bussen stoppet....
Etter et kvarters marsj øyner de et hus framfor seg i mørket...

Klikk på bildet
for å lese videre!