OM LÆRESTRATEGIER OG STUDIETEKNIKK

• Lærestrategier
  
  
• Oversikt
  
  
• Tankekart - friformkart
  
  
• Begrepskart
  
  
• Styrkenotat
  
  
• Spoletekst

• Kolonnenotat
  
  
• Matematikk-skjema
  
  
• Læresamtale
  
  
• Mer om tankekart/konseptkart
  
  
• Styrkenotat - eksempel
  
  
• Lenker til mer stoff
  
  
• C-map - Last ned et gratis program for grafisk organisering.

1. 
   C MAP: Last ned og installer.
   
   
   
2. 
   MINDOMO (Nettbasert - ingen installasjon).
   
   
3. FREEMIND - Last ned og installer.
   
   
4. 
   Inspiration og Kidspiration
   FLASH: Slik virker det (eng)

OM LÆRESTRATEGIER

Gode læringsstrategier er avgjørende for i hvilken grad vi lærer.

I L-97 står det
”God læring er avhengig av driv og vilje hos den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et arbeid.” (L-97 s 27).
Videre står det
”Elevene bygger i stor grad selv opp sin kunnskap, opparbeider sine ferdigheter og utvikler sine holdninger.” (L-97 s 28)

Begrepet metakognisjon er kunnskap om hvordan man får kunnskap. Det innbefatter kunnskap om

• hva jeg vet
• hva jeg ikke vet
• hvordan jeg skal lære meg noe nytt
• hvordan jeg skal forbedre mine egne læringsstrategier.

Læringsstrategier er de metodene jeg bruker for å få ny kunnskap.
Ny kunnskap må ha en forbindelse til kunnskap elevene har fra før, det må bygges ”kognitive broer”.

EN GANG TIL: Læringsstrategier er redskaper som:

1. gjør deg til en effektiv leser
2. gir støtte til utvelgelse av informasjon
3. gir støtte til organisering av informasjon
4. hjelper til å overføre informasjon til langtidsminnet.

Du må uttrykke på flere måter hva du kan, hva du har lært og hva du gjorde for å lære.

KORTFATTET OVERSIKT OVER NOEN LÆRESTRATEGIER:

TANKEKART og FRIFORMKART.
I et tankekart starter man gjerne på midten av arket og skriver utover i alle retninger, gjerne med forgreninger, slik:

1. Skriv et temaord med store bokstaver midt på arket. Sett så en ring rundt ordet og la det gå greiner ut fra dette.
2. Finn nye assosiasjoner til ordene. Skriv på greinene ord som dukker opp. Nå lager du et vanlig (ikke strukturert) tankekart.
3. Bruk kun ett ord på linja og bruk ulike farger. På den måten blir det lettere å finne de ordene som naturlig henger sammen.
4. Grener som naturlig hører sammen, kan du trekke forbindelseslinjer mellom. Pass da bare på at du ikke tegner linjer innimellom greine, men legger dem på utsiden. Da vil det hele bli mer ryddig og oversiktlig.
5. Har du problemer med å finne bare et ord, kan du f. eks tegne eller bruke andre symboler. Husk at disse må være så klare og entydige at du ikke er i tvil om meningen.  (Dette blir friformkart.)

BEGREPSKART
er det samme som strukturert tankekart.
Skriv temaordet på midten og lag underpunkter utover. Gi hovedpunktet (overskriften) tallet 1. Underpunktene blir 2, underpunktene til 2-ordene blir treere osv. Overskriften har styrke 1, underpunktene får styrke 2 osv.
I et begrepskart kobles nøkkelordene sammen ved hjelp av bindeord.
Man kan binde sammen de ulike delene av begrepskartet ved kryssforbindelser.
(Nøkkelord – de ordene som er nødvendige for å kunne gjengi hva en tekst handler om.)
(Bindeord – ord som binder sammen nøkkelordene til sammenhenger med mening.)

STYRKENOTAT
er nøkkelord skrevet i kolonner nedover. Styrke 2-ordene står rett under hverandre i kolonne 2, styrke 3-ordene i kolonne 3 osv.
En vanlig tekst har fra 4 til 6 avsnitt.  Du bør altså ha 4, 5 eller 6 toere. Eksempel:

1. Dette liker jeg

2. Fotball.

3. Rosenborg
3. Arsenal.

2. Is.

3. Vaniljeis.
3. Softis

2. Dyr.

3. Hunder
3. Hester.

SPOLETEKST
Av mønsteret bygger du spoleteksten slik:

• Overskrift (Styrke 1)
• Innledning (Styrke 2 + 2 + 2)
• Første avsnitt (Styrke 2 + 3 + 3)
• Andre avsnitt (Styrke 2 + 3 + 3)
• Tredje avsnitt (Styrke 2 + 3 + 3)
• Avslutning (Styrke 2 + 2 + 2)

I hver del skriver du litt rundt de enkelte punktene og binder dem sammen slik at det passer godt med resten av teksten.

KOLONNE-NOTAT
er en måte å overføre ideene fra en form til en annen. I denne omformingsprosessen skjer det en aktiv læring. Å bruke kolonnenotat er en hjelp til å strukturere stoffet etter skillelinjer: kjent – ukjent, begrep – forklaring, underordnet - overordnet nivå.

• To-kolonnenotat
• Eks.: På venstre på arket skriver du opp nøkkelordene, forklaringer og utfyllinger noteres på høyre side.
• Eks.: Skriv sentrale spørsmål til teksten. På den andre siden gir du svarene.
• Utvid systemet ved at du deler et ark inn i både 3 og 4 kolonner.
• Prosessnotater (årsak – virkning, problem – løsning, nøkkelord – forklaring)
• Tre-kolonnenotat (VØL)
• Flerkolonnenotat
  Felles for disse er at man stiller opp en tabell med for eksempel tre kolonner der man skal fylle inn i de ulike cellene.

VØL- skjema er et eksempel på et mye brukt skjema – et trekolonnenotat.
V = Dette vet jeg. Ø= Dette ønsker jeg å få vite mer om  L= Dette har jeg lært
V og Ø fylles ut i begynnelsen av læringsprosessen, mens L fylles ut etterpå.

Eksempel på Tokolonne-notat:

Bruk også  skjema når du løser matteoppgaver:
(Ei rute for hvert punkt, nedover)

LÆRESAMTALE
er en kort samtale, 5 minutter, mellom to elever. Emnet må være avgrensa og konkret. (For eks. ett avsnitt i læreboka) Noterer i stikkordsform alt man kommer på, uten å strukturere. Poenget er å aktivisere forkunnskaper og få noe å gå videre med. Kan også brukes i mattetimen: En elev går til en annen elev med et regneproblem og får en forklaring på dette problemet. Eller de diskuterer løsninger på oppgaver eller spør hverandre for å teste kunnskaper.

NEDENFOR FØLGER LITT NÆRMERE GJENNOMGANG AV STRATEGIER MED VEKT PÅ TANKEKART OG KONSEPTKART, SAMT LITT OM SPOLETEKST:

TANKEKART
EKSEMPEL PÅ BRUK AV TANKEKART:

1. Skriv et temaord med store bokstaver midt på arket. Sett så en ring rundt ordet og la det gå greiner ut fra dette.
2. Etterhvert som hjernen nå arbeider med temaet, vil du stadig finne nye assosiasjoner til ordene. Skriv på greinene ord som dukker opp. Nå lager du et vanlig (ikke strukturert) tankekart.
3. Bruk kun ett ord på linja og bruk ulike farger. På den måten blir det lettere å finne de ordene som naturlig henger sammen.
4. Grener som naturlig hører sammen, kan du trekke forbindelseslinjer mellom. Pass da bare på at du ikke tegner linjer innimellom greine, men legger de på utsiden. Da vil det hele bli mer ryddig og oversiktlig.
5. Har du problemer med å finne bare et ord, kan du f. eks tegne eller bruke andre symboler. Husk at disse må være så klare og entydige at du ikke er i tvil om meningen.
   
   Bilde fra: http://www.varhaug-b.gs.rl.no/Lærinsstrategier/Læringsstrategier.htm

Eksempel på enda et tankekart (strukturert):

Bilde fra: http://stud.hsh.no/lu/inf/master/04_05/IKT-1B/emnekart/#konseptkart

STYRKENOTAT:

• 1.FRANKRIKE
  • 2.Geografi
    • 3.Lavlandet
      • 4.Mange småbygder
      • 4.Jordbruk
        • 5.Korn
        • 5.Druestokker
    • 3.Fjellområder
      • 4.Alpene
        • 5.Mont Blanc
          • 6.4892 m.o.h.
          • 6.Mye snø
        • 5.Skibakker
    • 4.Flagg
      • 5.Tricoloren
      • 5.Rødt, hvitt og blått
  • 2.Naboer
    • 3.Monaco
      • 4.Sør/øst
    • 3.Storbritannia
      • 4.Nord/vest
    • 3.Spania
      • 4.Sør
    • 3. Sveits
      • 4. Øst
    • 3. Italia
      • 4. Sør/øst
    • 3. Tyskland
      • 4. Nord/øst
    • 3. Luxembourg
      • 4. Nord
    • 3. Belgia
      • 4. Nord
    • 3. Andorra
      • 4. Sør
  • 2. Samfunn
    • 3. Samarbeid
      • 4. NATO
      • 4. EU
      • 4. FN
    • 3. Republikk
      • 4. President
    • 3. Språk
      • 4. Fransk
        • 5. Vil ikke snakke andre språk
    • 3. Stor trafikk
      • 4. Masse motorveier
        • 5. Fem kjørefelt hver vei
    • 3. Få millionbyer
      • 4. Kun Paris er millionby
      • 4. Mange mellomstore byer
        • 5. Bordeaux
        • 5. Marseille
        • 5. Toulouse
        • 5. Nice
        • 5. St.Etinne
        • 5. Strasbourg
        • 5. Lyon
    • 3. Frakter på elvene
  • 2. Næring
    • 3. Bil
      • 4. Peugot
    • 3. Fly
      • 4. Concorde
    • 3. Vin
      • 4. Rødvin
      • 4. Champagne
      • 4. Bordeauxviner
    • 3. Ost
      • 4. Kremoster
      • 4. Creme Chateu
    • 3. Klær
      • 4. Svært motebevisste
    • 3. Parfyme
      • 4. Chanel no.5
  • 2. Hovedstad
    • 3. Paris
      • 4. Eiffeltårnet
      • 4. Louvre
      • 4. Masse restauranter
      • 4. Mye turister

DETTE STYRKENOTATET KAN LAGES OM TIL DIGITALT TANKEKART ELLER KONSEPTKART. KONSEPTKART VIL SI AT HVER BIT INNEHOLDR FLERE TYPER INFORMASJON. F.EKS. BILDER, LYD, INTERNETTLENKER.

KLIKK HER FOR Å SE PRODUKTET.
DET ER LAGET MED C MAP OG EKSPORTERT SOM HTML-FIL.

Les mer om digtale tankekart nedenfor ...

LENKER TIL STOFF OM LÆRESTATEGIER:

INSPIRATION - NORGE
Inspiration og Kidsspiration hjelper deg med å visualisere og strukturere dine tanker og gode ideer i fargerike tankekart på en enkel og elegant måte.
http://www.inspiration-norge.no/
FLASH: Slik virker det (eng)

MER OM EMNEKART (Topic Map) OG TANKEKART.
Denne leksjonsteksten er heilt nyskriven i mars 2005.
http://stud.hsh.no/lu/inf/master/04_05/IKT-1B/emnekart/#konseptkart

TANKEKART OG BEGREPSKART
http://www.uvett.uit.no/plp/lbk/arbeid/tanke/

LØKENÅSEN VGS
http://www.lokenasen.gs.ah.no/skoleutvikling/Laeringsstrategier/

VARHAUG SKOLE
http://www.varhaug-b.gs.rl.no/Lærinsstrategier/Læringsstrategier.htm
(NB. I noen nettlesere vises ikke siden pga -æ- i adressen! LØSNING: Gå til http://www.varhaug-b.gs.rl.no/ og klikk på Læringsstrategier.)

HAMMER SKOLE
http://www.hammer.gs.ah.no/ordsomgror/plan/kapittel6.htm

RØVÆR SKOLE:
http://www.rovar.no/rovar/skolen/prosjekt/pagaende/montana/montana.htm
Eksempel på styrkenotat:
http://www.rovar.no/rovar/skolen/prosjekt/pagaende/montana/montana_styrkenotat.htm

DIGITALT TANKEKART!
Hva med et digitalt tankekart?

Dette programmet heter CMAP og er et Concept Map-program. Noen program er 30-dagers demo, men cmap er både gratis og du kan glede deg med det lenge ...

DIGITALE TANKEKART kan du dele med andre via web! Eller du kan lagre dem som bilder.

Det er egentlig 2 typer: MIND MAPS og CONCEPT MAPS. Dette programmet er helt gratis; det heter CMAP og er et Concept Map. Filstørrelse: ca 50 MB.
Klikk på Windows, deretter på DOWNLOAD. Etterpå må programmet installeres. Du må ha 75 MB ledig på disken!
(Du får beskjed om så skrive inn en mail-adresse. Skriv da gjerne inn en du aldri bruker.)

Beskrivelse: IHMC CmapTools version 3.10 for Windows The CmapTools program empowers users to construct, navigate, share and criticize knowledge models represented as concept maps. It allows users to, among many other features, construct their Cmaps in their personal computer, share them on servers (CmapServers) anywhere on the Internet, link their Cmaps to other Cmaps on servers, automatically create web pages of their concept maps on servers, edit their maps synchronously (at the same time) with other users on the Internet, and search the web for information relevant to a concept map.

LAST NED: http://cmap.ihmc.us/download/index.php?myPlat=Win

Programmet er ganske greit å bruke og det er enkelt å lage html-sider av tegningene. Dette kan man bruke som svar på oppgaven: "Lag et tankekart til emnet."

Det er lett å lage bilde av kartet ditt!
Bare se her:
Klikk på File - Export Cmap as - Image File -

Når man starter programmet, kan man se på mange kart som andre har laget, de fleste på forskjellige universitet ...

Klikk for å se et tankekart (emnekart/concept map) om planeten Mars - laget med CMAP:
Legg merke til ordene mellom boksene. Det er relasjonene, altså hvordan boksene henger sammen.
Klikk på bildet for å se dette kartet som html-side. Det er lastet ned fra "Public -mappa på CMap-serveren.

TANKEKART OM LÆRING:

© TERJE ÅRLIE

FOR SKOLEELEVER:
YOUNG-GATE: SKOLE OG HVERDAG
http://www.yg.no/skolehverdag/

Visste du dette om STUDIETEKNIKK?
http://www.yg.no/skolehverdag/studieteknikk/
Er nettopp du en av de mange som synes de får lite igjen for den innsatsen de legger i skolearbeid og studier?
Her finner du stoff om studieteknikk som kan være nyttig for alle.